Forrige mandag var Erlend Buflaten (https://twitter.com/buflaten) og jeg gjester i God Morgen Norge på TV2 Tema var FOMO, fear of missing out, eller redselen for å gå glipp av noe sosialt, på nett.
Erlend er student, bruker internett og sosiale medier aktivt i forhold til venner og studier er således svært representativ for den gruppen, som kanskje er mest tilbøyelige til å ha høyest grad av FOMO og er mest tilbøyelige til overdreven Internettbruk. Men, det betyr ikke at vi andre går fri.
Ved Handelshøyskolen BI har vi gjennomført undersøkelser om Internettvaner[1] blant folk flest. Her kommer det fram at det er to forhold som påvirker våre Internettvaner uansett alder, kjønn og livssituasjon, kommersiell og sosial bruk. Den kommersielle bruken skriver seg til vår aktivitet i forbindelse med varer og tjenester vi bruker. Den sosiale bruken er i stor grad en konsekvens av vår FOMO, redselen for å gå glipp av noe. Først og fremst er vi redde for å glipp av sosiale begivenheter med venner og studiekamerater, venninnekvelder, aktiviteter i forbindelse med barnas skoleklasse, osv. Men, det kan også gjelde oppdateringer i følge hobbies vi har, politisk engasjement, osv. Dette gjør at vi henger på nett i stadig økende grad. Noe som påvirker våre internettvaner og kan føre til overdreven bruk. I sin ytterste konsekvens kanskje også til avhengighet, men dette er forbeholdt en svært liten gruppe og ikke folk flest.
Er det bare negativt å alltid være på nett?
Det å henge på nettet kan også være positivt. Det effektiviserer kommunikasjon både profesjonelt og privat. Vi får med oss viktig informasjon. Vi kan gjøre flere ting samtidig. Mange av oss er kanskje på nett hele arbeidsdagen og på fritiden uten av vi nødvendigvis er avhengige.
Et paradoks?
Paradokset, er jo faktisk at man kan gå glipp av ting om man har FOMO. Man kan jo faktisk gå glipp av vanlig, gammeldags mellommenneskelig kontakt om man sitter på nettet hele tiden og istedenfor og møtes. Kanskje man heller chatter med hverandre over sofabordet istedenfor og snakke sammen, kanskje man dropper å gå ut på byen og treffe venner og heller blir hjemme på Facebook. Undersøkelser[2] har jo faktisk vist at unge mennesker spesielt (aldersgruppen 15 til 29 år utpeker seg ofte) ser på Internett, Facebook og sosiale medier, som viktigere enn å ha sosial omgang og like viktig som mat og et sted å bo.
Kan dette påvirke helsa vår?
Overdreven bruk kan man nok regulere om man har et bevisst forhold til det og unngå at det går ut over helsa. Samtidig, ser vi jo at brukere av sosiale medier er generelt misfornøyde med mediene. Men, vi kan også i verste fall bli misfornøyde med våre egne liv. Grunnen til dette kan være at det utelukkende er positive ting og ting som gjør at vi fremstår som vellykkede vi leser om på for eksempel Facebook. Når vi leser om hvor bra alle andre har det kan vi bli misfornøyde med oss selv. Sum a summarum kan jo dette gjøre oss litt deprimerte og slik sett gå ut over helsen.
Men, har man et reflektert forhold til sin egen bruk, kan man unngå at Internettbruk går utover helsa.
Hva mener du?
[1] Data kommer fra prosjektet Verdi-basert tjenesteinnovasjon, som er sponset av Norges Forskningsråd.
Line Lervik Olsen 